Opprinnelig publisert 20. desember 2008.
______________________________________________________________
Det har visst i det siste vært rettet litt oppmerksomhet mot juks i de norske skolene. På VG.no fra 10 desember kom det en artikkel om juksemetoder, med en medfølgende instruksjonsvideo. Det sies at det juksemetodene har blitt revolusjonert, men den gang ei – det enkle er nok fortsatt det beste. Selv om teknologien muligens har gjort det lettere, er det de «gode gamle» prinsippene som går igjen; lapp i pennalet, skrive på pulten, stikkord på (over-?)armen etc. Men dette vil jeg ikke gå inn på.
Problemet er det at lærere ikke legger mye arbeid i å avsløre juks. Et real-life eksempel; I en førsteklasse på en videregående skole var det en gang en jente som fikk full pott på en prøve. Hennes juks var blitt merket av hennes medelever, men merkelig nok ikke av hennes lærer. En som flere ganger hadde hintet til smålig oppgitthet og mild skuffelse over den samme elevens svar/spørsmål i timer. Selvsagt, alle kan ha en god og en dårlig dag, men en gjennomgående middelmodig elev kan ikke (eller jo, med en god del arbeid) klatre seg opp to-tre karakterer på skalaen, fra en dag til en annen. Eksempelet ble kanskje litt dårlig men bare måtte få det ut av systemet. Mange lærere gidder ikke engang straffe elever som snakker sammen under prøver. Dette er selvsagt relativt, men å hysje på folk som snakker under en prøve, på samme måte som man gjør i en vanlig time blir litt feil. Eller?
Men uansett. Det jeg syns er det egentlige problemet er det samme som også Håvard Vederhus, leder for Elevorganisasjonen , sier til VG; «Vi mener det er selve vurderingssystemet som er problemet. Det er gøyere å få gode karakterer hvis du ikke jukser, men vurderingssystemet vårt legger opp til juksing og at elever kan velge snarveier for å hevde seg. Det fungerer slik at det er enklere å ta skippertak, og pugge natta før prøven enn å virkelig lære seg stoffet. Da er det også klart at mange kan se jukselapper som en enkel løsning«.
Her treffer han – etter min mening – spikeren på hodet. Du trenger faktisk ikke kunne noe. Du må bare huske det der og da. Og så friske det opp før en eventuell eksamen.
I den norske skolen er kravene på prøver, stiler og lignende forskjellige fra lærer til lærer. En må se an hva den enkelte læreren legger vekt på og ser etter, og prestere utifra dette. Det blir jo feil? Noen syns man skal være svært kort og konkret i sine svar, andre mener en skal utdype. Noen vil ha som svar det som har blitt undervist (forståelig nok) og andre igjen har fått det for seg at toppkarakteren er kun for folk som kan mer (!) enn det som har blitt undervist. Dette blir jo feil?!
Nuvel. Mitt lille tankeutbrudd vil nok ikke gjøre noen forskjell. Men kanskje jeg i det minste får noen andres synspunkter på det. En vurderingsforskjell på to hele karakterer er i meste laget.
Som SU har nevnt ved forskjellige skoledebatter, så mener de at vektleggingen på eksamen- og tentamenskarakterer på skolene er feil. Og jeg er på lang vei enig. Ens prestasjon på én enkelt dag bør ikke spille en så stor rolle som den gjør idag. Motstandere argumenterer ofte med at en flink elev som kan stoffet har ikke grunnlag for å ha en «dårlig dag». Men jeg tror SU og herr Vederhus har rett og at systemet vi nå har, legger opp til juks og kvelden-før-pugg. Som man merkelig nok ikke lærer så mye av.
Og kampanjer som for eksempel den til privatskolen Akademiet sin syns jeg er urovekkende; «Bedre karakter eller pengene tilbake!». Hva innebærer egentlig dette? Blir folk plutselig flinkere av å ta opp fag på en privatskole? Hva om vedkommende (teoretisk eksempel) ønsker å teste denne garantien ved å ikke gjøre noe, og dermed ikke gå opp en karakter – i kunnskap. Vil denne eleven bli gitt en bedre karakter for å slippe å betale tilbake penger? Eller er det en ansvarsfraskrivelse i svært liten skrift, som først blir nevnt etter fullført kurs og overstått eksamen. Vennligst opplys meg, jeg klarer i alle fall ikke forstå det.
Takk.
Forresten, god ferie til alle elever. Og God Jul og Godt Nyttår til alle besøkende!
Øyeblikkets sang: Gavin DeGraw – I don’t wanna be
